August, 31

Skjermbilde 2016-08-31 kl. 11.36.54

 

Skribent Daniela Cascella og billedkunstner Dominique Hurth inviterer ombord på MS Nord Norge i Bergen lørdag 3. september til en samtale i tre gester. Samtalen dreier seg rundt materialiteten i skrivingen deres, der elementer som overflate, stemmebruk, forstyrrelse, resonans og skygge er sentrale.

Ved å kanalisere stemmene og nærværet til Clarice Lispector, Roberto Calasso, Pauline Oliveros, Agnes Martin og Robert Ashley inn i deres egne bevegelser og aksenter, gjør kunstnerne lydlige påleggelser av materialet som fører til en form av forsvinning av materialet.

Handlingen finner sted inne i en arkitektur som fysisk og temporært forstyrrer Bergens urbane landskap: et av cruiseskipene som inntar byens havn. Gjennom et arrangement av ord, lyder, objekter, opptak og gjenstander inviteres publikum til en gjentakelse av kunstnernes stemmer innenfra den marine, forstyrrende arkitekturen: en dobbel forstyrrelse, en parasitt, en parallell frekvens eller en mulig skygge.

The Sculptor Sinks, Thinks, Sings er det første offentlige utkommet av It Won’t Stop, It Goes On, en LYD Writing Research Residency utført av Daniela Cascella og Dominique Hurth i 2015/2016. Residencyene var initiert av Cascella i 2015 med et mål om å undersøke overlappinger og samhandlinger mellom å lytte, lese, skrive, oversette, ta opp, tie still og samtale, med et fokus på en performativ og samarbeidende inngang og understrekelse av diskursive og refleksive aspekter. For mer info om residencyene, se her: http://www.writingsoundbergen.wordpress.com

It Won’t Stop, It Goes On
Hva skjer om vi tar resonans i betraktning med alt som forstyrrer resonansen, som det som er tilstede? Om vi ikke betrakter lytting som tilbakevendende til en kilde, men som en tenkning gjennom materialitet and hvordan materialiteten også kan mørklegges, ties? I dette prosjektet har Cascella og Hurth reflektert over forskjellige former for resonans som forstyrrende og formende perseptuell materialitet. Hvordan tar resonans form og skyggelegger, når den blir til en entitet selvstendig fra sin opprinnelige form? Hvilken stemme har denne stemmen, hvordan skrives den og høres ut? Når vet vi å puste?
Gjennom å utvikle en sammensetning av øyeblikk i konteksten av gallerirommet, er Cascella og Hurth interest i å forme og innta rom som overskrider ideen om lyd som en begrenset disiplin: gjennom å foreslå at forstyrrelsene av å lytte, å gi lyd, å gi stemme, å tie eksisterer på tvers av ord, form og materialer. En skribent som opererer gjennom lytting og en billedkunstner som opererer gjennom lesing og materialisering: sammen plasserer de prosjektet i en tankerekke som primært oppstår i øyeblikk av gjensidig forstyrrelse og resonans, og som sekundært betrakter implikasjoner av lyd i stille medier samt overfloden av det temporale gjennom materialer.