Soloutstillingen False Spring er en 6-kanals lyd- og lysinstallasjon for Lydgalleriet av Thora Dolven Balke. Sentralt i utstillingens narrativ er en faktakatalogisering av været mellom 1. januar og slutten av februar 2020, dokumentert av en kvinnelig stemme i et stadig skiftende lydbilde. Repetisjonen av datoer og værmønster blir et bilde av tiden som går med en liste over konkrete, gjenkjennelige fakta som gir en følelse av normalitet og ro.

Samtidig utfoldes arbeidet i månedene før verden endret seg dramatisk på grunn av Covid-19 pandemien, noe som tvang store deler av den globale befolkningen i isolasjon. Siden da har mange forsøk blitt gjort for å observere verden på avstand, gjennom sporing av vitenskapelige fakta i et forsøk på å opprettholde kontrollen. Å snakke om og gjenkjenne værmønster er et universelt tema, med en annen betydning i nyere tid.

Alle språk inneholder et stort utvalg av uttrykk for å beskrive vær, konstruert for å dele råd og gi advarsler. «False Spring» er ett av flere slike ord som er vevd inn i lydinstallasjonen. Belysningen i gallerirommet har blitt iscenesatt for å gi en følelse av suspendert tid. Den lyser på en serie fotografier, trykket på myk silikon og drapert over strukturer i rommet. Fotografiene er av en bil etter at et støt har splintret frontvinduet og sluppet kollisjonsputene. Sammen skaper elementene i installasjonen noe som handler om ustabilitet, men også en potensiell skjønnhet som oppstår når man befinner seg i en ekstraordinær situasjon, tvunget til å observere verden gjennom et nytt blikk, med fornyet fokus og en ny opplevelse av tiden.

En rød tråd i Thora Dolven Balkes arbeid er hvordan mennesker opptrer i usikre situasjoner, og hvordan disse handlingene gjør inntrykk på omgivelsene. Hun jobber med en dokumentarisk tilnærming til lyd, film og fotografering – med materialer laget for å støtte eller forsterke kroppen, direkte via teknologi eller metaforisk som skulpturelle motstykker eller hjelpemidler til fotografiene, filmene og lydverkene. Hun bruker materialer som er laget for å støtte, trøste, undersøke eller øke kroppens evner. Thora Dolven Balke er interessert i språket vi bruker for å beskrive opplevelser som virker umulige, selv om de kanskje er de mest virkelige av alle; opplevelser relatert til menneskets egen skjørhet, til tid, til en følelse av fellesskap og til selvbevaring.

Foto: Bent Synnevåg/Lydgalleriet.

The solo exhibition False Spring is a 6 channel sound and light installation for Lydgalleriet, with a series of new sculptural photographs by Thora Dolven Balke. At the centre of the narrative is a measured, factual cataloguing of the daily weather between 1st of january and end of february 2020, documented by a female voice in an ever-shifting sound scape. This repetition of dates and weather patterns becomes an image of time passing, with a list of concrete, recogniseable facts giving a sense of normalcy and calm. Still, the work unfolds in the months before the world changed dramatically due to the Covid-19 pandemic, forcing large parts of the global population into isolation. Since then many have been made to observe the world at a distance, whilst tracking scientific facts in an attempt to maintain control. Conversing about and recognising patterns of weather is one of the most universal subjects, but one that bears new significance and increasing uncertainty in recent times.

Every language contains a large variety of expressions to describe weather, constructed to share advice and give warnings to subsequent generations. “False Spring” is one of several such expressions and words that are woven into the sound piece. The lighting in the gallery space has been staged to give a sense of time suspended. It falls on a series of images printed on soft silicone and draped across structures in the space, taken of a car after an impact has splintered its front window and released the air bags. Together the elements in the installation create an ongoing moment that is about instability, but also the potential beauty that arises when you find yourself in an extraordinary situation, forced to observe the world through new eyes, with renewed focus and a new experience of time.

A line through Thora Dolven Balke’s work could be how humans act in precarious situations, and how those actions are inscribed on their surroundings. She works in the studio next to a more documentary approach with sound, film and photography - with materials made to support or augment the body directly via technology, or metaphorically as sculptural counterparts or aids to the photographs, films and sound works. The cameras and recording-devices she uses act as prosthetics, dictating both her distance to the subject and the resulting artifacts. This idea of the prosthetic, or the aid, is something that recurs throughout her works. She uses materials that are made to support, comfort, examine or increase the abilities of the body. Thora Dolven Balke is interested in the language we use to describe experiences that seem impossible, although they are perhaps the most real of all; experiences related to your own fragility, to time, to a sense of community and to self-preservation.

Photo: Bent Synnevåg/Lydgalleriet.