+

Sign up to receive our newsletter

information is used solely For mailing list

Thank you! Your submission has been received!
Oops! Something went wrong while submitting the form.

13

.

11

.

09

17

.

11

.

09

Victoria Johnson

Hva skjer med liveuttrykk og improvisasjon når det må forholde seg til en gallerikontekst? Hva tilføres når man transkriberer eller transformerer lineære, stedsspesifikke forløp til en individuell opplevelsesflate? Hvordan forholder en scenemusiker seg til installative prosesser?

Lydgalleriet utfordret stjernefiolinist og improvisatør Victoria Johnson med disse spørsmålene i fjor høst. I mellomtiden har dialogen gått frem og tilbake og vi er glade for å nå kunne vise resultatet av denne prosessen i form av en soloutstilling over tre etasjer. I Lydgalleriet vises 4 nye installasjoner, hvor to bygger videre på tidligere arbeider (Victoria teller, Elektra) og to er helt nye (Apollo, Atlas). Johnson har arbeidet frem et uttrykk som tar utgangspunkt i hennes eget instrument og reflekterer over sin klang, sin rolle og sine omgivelser.

Fiolinklangen er det bærende lydlige elementet i alle installasjonene, om enn forvrengt og fremmedgjort. Johnson viser i installasjonene sin evne til samarbeid, i den grad at alle fire arbeidene kan leses både i video- og musikk-kontekst. Til dette har hun fått med seg noen av de beste innen sine felt, Knut Vaage, Peter Tornquist, og Ellen Røed.

What happens to live expression and improvisation when it has to be related to a gallery? What is being added when transcribing or transforming linear, location-specific pathways into an individual experience area? How does a stage musician relate to installative processes?

Lydgalleriet challenged star fiolinist and improviser Victoria Johnson with these questions last autumn. In the meanwhile, the dialogue has gone back and forth and we are pleased to now be able to show the result of this process in the form of a solo exhibition over three floors. The Audio Gallery shows 4 new installations, two of which build on previous works (Victoria teller, Elektra) and two are brand new (Apollo, Atlas). Johnson has worked out an expression that bases her own instrument and reflects on her voice, role and environment.

The violin is the supporting sound element in all installations, albeit distorted and alienated. Johnson shows in the installations his ability to collaborate, to the extent that all four works can be read both in video and music context. For this she has brought some of the best in her field, Knut Vaage, Peter Tornquist, and Ellen Røed.