Den japanske impromusikeren og lydkunstneren Tomoko Sauvage har i årevis jobbet med et instrument hun selv har utviklet, hvor hun bruker vannets elektroakustiske egenskaper til å lokke frem dronende bølger av feedback.

Instrumentet kan beskrives som en slags naturlig synthesizer: det består av porselenskåler fylt med vann, forsterket av undervannsmikrofoner. Som en følge av Sauvages eksperimentering med lyd forårsaket av vann, ble instrumentet etterhvert til en lydinstallasjon. Her skaper vanndråper fra smeltende isblokker vibrasjoner i skålene, som fyller rommet med et flettverk av klingende toner og reflekterende lys. Tonaliteten til den tilfeldige dråpe-perkusjonen blir definert av vannmengden i skålene. Den øker drypp for drypp, og minsker etter hvert som vannet fordamper.

Dette samspillet oppretter en skjør balanse mellom kontroll og risiko, orden og uorden, repetisjon og forgjengelighet.

Foto: Henrik Beck.

For many years Japanese sound artist and improviser Tomoko Sauvage has been working on a self-developed instrument through exploring different forms and states of water, their electro-acoustic features and emerging phenomena, such as feedback-creating, waving drones.

The instrument can be described as a kind of a natural synthesizer: water-filled porcelain bowls amplified with hydrophones (underwater microphones). As a result of experimenting with water droplets in order to generate vibrations in the waterbowls, the instrument has turned into a sound installation in which the dripping of melting, crystal shaped ice blocks creates a web of chiming notes and reflecting light, resonating in the space. The tonality of the random droplet percussion is defined by the quantity of water, augmenting drop by drop, decreasing with evaporation.

This interplay establishes a fragile balance between control and hazard, order and disorder, repetition and ephemerality.

Photo: Henrik Beck.