Lydgalleriet presenterer Golden Serenades i en gigantisk høyttaler.

Jørgen Træen og John Hegre har de siste ukene sittet i kjellerlageret til Duper Studio og kokt, loddet og fiklet med sine to spesialinnkjøpte gitarer. Med god hjelp av Bergens musikklivs altmuligmann Roar Sletteland (Ny Musikk/BEK) er gitarene bygget om til automatiserte støymakere. Med releer og motorer, sensorer, en stor mengde mikrofoner og pickups, og selvsagt en god pallett effektpedaler og annen elektronikk, er gitarene transformert til selvforsynte instrumenter. De generer dunking og krafsing, feedback-loops og during, i en malende, kvernende improvisasjon for to.

Med et nyervervet monsterbassanlegg kjøpt av Bent i Motorpsycho, er instrumentene installert i Lydgalleriets nye giganthøyttaler. Resultatet blir uforutsigbart høyt, en konsert for kropp og sinn, en installasjon med levende lyd og kritiske gode watt-nivåer. Før, mellom og etterpå spiller Kokke-DJ Bjørn Torske som også står for servering av mengder med mat og drikke – og det holder nok til de som skulle ønske å komme innom etter Kongeåpningen i Grieghallen.

Siden 2006 har de konsentrert seg om den tradisjonelle rockekonsertens siste 5 minutter hvor knusing av gitarer er en velkjent ingrediens. Uten forvarsel eller løsprat, går de rett på en av de største roceklisjeene og bygger et helt forløp rundt kunsten å knuse en gitar langsomt. Der Pete Townshend fremdeles rutinemessig knuser enda en gitar på slutten av “My Generation”, vekselsvis pirker, vrir, gnisser og knaser Golden Serenades sine ekstra-oppmikkete gitarer, for å fravriste gitarens siste lyder og grave i det arsenal av destruksjonsklanger som finnes i denne legendariske handlingen. Det blir en konsert hvor løpet er lagt -man spiller så lenge det er liv i gitaren – men med høy risiko, ettersom man aldri kan riktig kan vite hvilke lyder man finner og hvor lenge de forskjellige delene av gitarene vil henge sammen. Publikum blir vitne til hvorfor gitarknusing fremdeles fascinerer og forfører selv om man et øyeblikk føler seg litt dum for å ha latt seg rive med av et så billig triks. Det går over når handlingens langsomme uavvendelighet fester seg og dødsklangen fyller ens hode, men ambivalensen i opplevelsen gir tankegods i lang tid.

Denne utvidede kunnskapen om gitarens potensiale i alle dens kriker og kroker, har John Hegre og Jørgen Træen tatt med seg inn i deres debut-utstilling.

FÆSTSPÆLLÆTSTÆLLÆNGÆN er et samarbeid med BEK.

Lydgalleriet presents Golden Serenades in a giant speaker.

Jørgen Træen and John Hegre have been in the basement of Duper Studio lately soldering and fiddling with their two specially purchased guitars. With the help of Bergen's music general Roar Sletteland (nyMusikk / BEK), the guitars are converted to automated noise makers. With relays and motors, sensors, a large amount of microphones and pickups, and of course a good pallet effect pedals and other electronics, the guitars are transformed into self-contained instruments. They generate dunking and craving feedback loops in a grinding, twisted improvisation for two.

With a newly acquired monster bass system purchased by Bent in Motorpsycho, the instruments are installed in Lydgalleriet's new giant loudspeaker. The result is unpredictably high – a concert for body and mind – an installation of live sound and critically amounts of watt. Chef- DJ Bjørn Torske plays tunes and serves food and drink – and there will be enough for those who wish to come by after the grand opening in Grieghallen.

Since 2006, they have concentrated on the last 5 minutes of the traditional rock concert, where crushing of guitars is a well-known ingredient. Without warning or dissolution, they go straight to one of the biggest rocade clichés and build a whole course of art to break a guitar slowly. Where Pete Townshend still routinely breaks another guitar at the end of "My Generation", alternatingly poking, twisting, smashing and crushing Golden Serenade's extra-packed guitars, to wobble out the guitar's latest sounds and dig in the arsenal of destruction hoses found in this legendary action. There will be a concert where the race is laid -man plays as long as there is life in the guitar - but at high risk since one can never correctly know what sounds are found and how long the different parts of the guitar will hang together. The audience is witnessing why guitar breaking is still fascinating and seduce even if one momentarily feels a little stupid for having ripped off such a cheap trick. It is over when the slow invincibility of the action is fasting and the follower's head fills one's head, but the ambivalence of the experience gives thought for a long time.

This expanded knowledge of the potential of the guitar in all its curbs and hooks, John Hegre and Jørgen Træen have included in their debut exhibition. FÆSTSPÆLLÆTSTÆLLÆNGÆN is a collaboration with BEK.