Lull er en ny lydinstallasjon av den norsk-amerikanske kunstneren Camille Norment, skapt spesielt til Lydgalleriet. Verket har vuggesangen som konseptuelt og tematisk utgangspunkt. Norments arbeid undersøker den menneskelige stemmen gjennom vuggevisen. Det kan som oppleves trygt og gjenkjennelig, samtidig som noe skjult og uhyggelig også finnes under overflaten. Norment er opptatt av musikkens iboende evne til å bringe lytteren ut av fatning og få henne til å miste selvkontrollen – et tema som også var sentralt i verket Rapture som Norment laget til Veneziabiennalen i fjor.

En “lull” er en trøstende vuggesang.. Navnet er hentet fra det engelske ordet “lullaby”. Norment har lenge vært interessert i hvordan faktiske, historiske hendelser forbindes med personlige og mer intime erfaringer i våre liv. I verket er det sterke kontraster mellom lullingens beroligende, hypnotiske melodi og grusomme scenarioer som formidles i sangenes lyriske språk. Stemmen blir bærer av et sammensatt register av menneskelige følelser: lengsel, frykt, beskyttelsesbehov. Ordet lullaby kommer opprinnelig fra det hebraiske ordet “Lila-Abi” – “Lilith be gone”; et utsagn som skuklle beskytte barnet mot den onde mytologiske figuren Lilith.

Lull er en installasjon som går over to etasjer. I verket sendes stemmer og lyder fra en etasje til en annen i en rytmisk pendelbevegelse. Verket inneholder også en ny komposisjon av Camille Norments ensemble, som består av henne selv på glassharmonika, Vegard Vårdal på hardingfele og Håvard Skaset på elektrisk gitar. På åpningen av Lull bidrar også Sofia Jernberg med vokal improvisasjon.

Lull inviterer publikum til å bli berørt av akustiske og mentale dissonanser som både skaper og avslører sosio-kulturelle spenninger.

Installasjonen er produsert i samarbeid med kurator Rune Søchting, som er en del av Lydgalleriets gjestekuratorprogram. LULL er støttet av Bergen kommune, Norsk kulturråd og Festspillene i Bergen.

Lull is a new audio installation by the Norwegian-American artist Camille Norment, created specifically for Lydgalleriet. The work has the cradle as conceptual and thematic starting point. Norment's work examines the human voice through lullaby's. It can be felt safe and recognizable, while at the same time something hidden and creepy can be found below the surface. Norment is concerned with the intrinsic ability of music to bring the listener out of control and make her lose self-control - a theme that was also central to the work Rapture as Norment made to the Venice Biennial last year.

A "lull" is a comforting cradle song. The name is derived from the English word "lullaby". Norment has long been interested in how actual historical events are associated with personal and more intimate experiences in our lives. In the work there are strong contrasts between lulling's calming, hypnotic melody and cruel scenarios that are conveyed in the lyrics of the songs. The voice bears a composite record of human emotions: longing, fear, protection needs. The word lullaby comes originally from the Hebrew word "Lila-Abi" - "Lilith be gone"; A statement that shameless protects the child from the evil mythological figure of Lilith.

Lull is an installation that goes over two floors. The work sends voices and sounds from one floor to another in a rhythmic pendulum movement. The work also contains a new composition of Camille Norment's ensemble, consisting of herself on glass harmonics, Vegard Vårdal on hardingfele and Håvard Skaset on electric guitar. At the opening of Lull, Sofia Jernberg also contributes with vocal improvisation.

Lull invites the audience to be touched by acoustic and mental dissonances that both create and reveal socio-cultural tensions.

The installation is produced in cooperation with curator Rune Søchting, and is part of Lydgalleriet's guest curator program, supported by Bergen municipality, Norwegian Culture Council and Bergen International Festival.